For 1. Klasse

Forord
Barn kommer til verden som unike skapninger med mulighet til å utvikle seg til selvstendige fritt-tenkende mennesker.

Det er omgivelsene og de voksne som er med på å gi dem det grunnlaget de trenger. For å kunne bidra med det som er nødvendig må vi ha kunnskap om barnets utvikling. Hva og til hvilken tid trenger barnet ulike impulser for sin egen utvikling og læring? Vi møter barnet der det er og tar hensyn til det når vi former dagen og undervisningen i første klasse i Steinerskolen.

I de første årene legger vi grunnlaget for all senere kompetanse: Sosialkompetanse, bevegelseskompetanse, kreativitetskompetanse, konsentrasjonskompetanse osv. Metodene vi bruker springer ut fra Rudolf Steiners menneskesyn og pedagogikk.

Fordi vi har muligheten til å integrere første klasse i barnehagen, vil barna i tillegg til sitt eget opplegg også få barnehagens. De får med andre ord i pose og sekk når de får være i ”barndommens rike” en liten stund til.

Fagområder og temaer i første klasse, og hvordan vi møter dem sammen med barna. Utgangspunktet er steinerskolens læreplan.

Norsk: Vi bruker eventyr og fortelling, rim og regler til å utvikle språket og den språklige forståelsen. I frileken forteller barna ofte selv fra egne opplevelser eller fra eventyr og bruker fortellerstoffet i for eksempel dukketeater.

Engelsk: Gjennom rim, regler og sanger på engelsk, med bevegelser.

Matematikk: I daglige gjøremål, i lek og i ringen. Vi tar i bruk tall som er rundt oss, vi sorterer og ordner i ulike sammenheng.

Musikk og sang: I forbindelse med ringen, eventyr og dukkespill.

Drama og dukketeater: Dramatisering av eventyr og små fortellinger. Ulike dukketeater fremført av de voksne eller av barna selv.

Heimkunnskap: Barna er med på all matlaging og dyrking av urter og grønnsaker i hagen. Vi brenner bål og lager suppe hver uke.

Bevegelse og gymnastikk: Frie og mer styrte bevegelser ute og inne. I ringen er bevegelsene styrt av den voksne, gjennom den voksne som forbilde og barna som etterligner. Ute har vi en naturtomt som innbyr til bevegelse av ulike slag. Hinderløype og balansemuligheter blir brukt hele året.

Kunst og håndverk: Vi har ukentlig maling, modellering og tegning. Sying, snekring, toving og lignende er knyttet opp mot bestemte ting som skal lages i løpet av året. F.eks. lanterner til lanternefesten, fastelavnsris til karneval, påskeharer til påskefest osv.

Naturfag: Vi følger årstidene både ute og inne. I hagen setter vi ned løk om høsten, opplever at vann blir til is om vinteren, ser de første spirene av blomster om våren og det rike innsekt- og plantelivet om sommeren. Arbeidet i hagen varierer alt etter hvilken årstid vi har.

Vi er regelmessig på tur og vi studerer innsekter og blomster.

Vi tar opp gamle tradisjoner gjennom årstidsfester. Vi bruker ”gamle” metoder som barna kan gjennomskue, for eksempel skjære korn, treske og male det for så tilslutt å bake et brød. På karnevalet lærer vi for eksempel om hvordan smeden, bakeren, maleren, skredderen og andre utførte sine gamle håndverk. Vi lærer gjennom at vi selv inntar rollene og bruker det verktøyet som da ble brukt.

Årstidsfestene er en viktig læringsarena i Steinerskolen.

Vi lar barna oppleve årstidene gjennom det som skjer ute i naturen, samtidig som vi forbereder en årstidsfest. Festene har ulike kvaliteter og er med å styrke flere av fagområdene som barnet skal gjennom det første året på skolen.

Året rundt:

August – Høsttakkefest

På høsten starter vi med å bli kjent og legger vekt på det sosiale mellom barna og de voksne. De skal lære å bli trygge på hverandre og kunne ta hensyn til at vi er enkeltindivider samtidig som vi er i et sosialt fellesskap.

Vi opplever årstiden ute og tar med oss inn det vi kan slik at barnehagen også inne bærer preg av at det er blitt høst.

September – St. Mikaels festen

Rester fra høsttakkefesten tar vi med oss videre inn i september og nyter godt av alle grønnsakene og fruktene i lang tid fremover. Vi lager suppe ute på bål, vi lager syltetøy, tørker urter, sylter gresskar og tørker epler.

29. september feirer vi St. Mikaels dagen og opplever kampen mellom det gode og det onde blir overvunnet (gjennom bildet av Mikaels kamp mot dragen). ?

Oktober

Vi begynner å forberede oss på mørketiden og at det blir kaldere. Vi opplever hvordan naturen forandrer seg ute, og hvordan vi får en ny stemning inne.

November – Lanternefesten

Det er snart St. Martins dagen og vi begynner å lage lanterner som skal lyse opp i de mørke dagene som blir lengre og lengre. Vi forteller legenden om St. Martin.

Desember – Adventshaven, Luciafeiring, Julefest med julespillet

Vi går inn i adventstiden som bærer preg av venting, forventning og stemninger av ulike slag. Vi har advendtshaven og feirer Luciadagen som er med å skape den rette stemningen i førjulstiden. Et hav av sanseopplevelser før julefesten kommer som høydepunktet.

Januar – Hellige tre kongers dagen

6. januar opplever vi at de hellige tre konger kommer til Betlehem hvor Josef og Maria fremdeles er i stallen.

Februar – Karneval

Nå begynner karnevalstiden og forberedelsene til den store festen som vi legger til fredagen før vinterferien. Temaet for karnevalsfesten kan være de gamle håndverkerne, en reise på det store hav, eller en tur til Afrika. Viktig er at vi alle har muligheten til å gå inn i en rolle hvor vi kan være aktive. Flere uker på forhånd blir festen planlagt sammen med barna.

Mars/April – Påskefesten

Vinteren er på hell og vi starter så smått å forberede oss på påsken som kommer. Påskeharen finner vanligvis veien hit til barnehagen.

Mai – 17.-maifest, Pinsefest

Nå er det snart 17. mai og vi tegner flagg, øver oss på å gå i tog og spiser is siste dagen før 17. mai. På nasjonaldagen går vi i barnetog med flotte blåbærkranser på hodet og er den fineste gjengen i hele toget. Det synes iallfall de voksne i barnehagen og alle foreldrene.

Pinsefesten kommer rett etter 17. mai og det blir laget fugler og sommerfugler i alle varianter.

Juni – Sommerfesten

Så kommer vi til den siste festen i året vårt, sommerfesten. Det er en fest som forgår mest ute, bortsett fra når de største i barnehagen skal få vise noe de har øvd på i hemmelighet de siste ukene.

Gjennom hele året får barna høre korte og lengre eventyr. Noen av dem blir dramatisert med barna, gjennom sang, språk og bevegelse.

Vi har flere dukketeater-forestillinger bygd på eventyrene vi forteller. Enkelte blir spilt av personalet, mens andre blir spilt av barna selv.

På slutten av året får barna lage sine egne dukker og øve inn et dukketeater som de viser på sommerfesten.

Mer om festene, ringen, eventyr, aktiviteter, bursdagsfeiring og matlaging i barnehagen kan dere lese i Stjerneglimts årsplan.

Dagsrytmen

Frokost

Frilek / aktivitet (maling, tegning, modelering og lignende)

Ringen: bevegelse i samklang med musikk, ord og sang

Formiddagsmat

Uteaktiviteter

Eventyrfortelling og dukketeater

Måltid

Aktiviteter som lesing i bildebøker og tegning

Ukerytmen

Mandag er fast turdag. Vi tar med matpakke og er ute hele dagen.

Tirsdag har vi fast aktivitetsdag med akvarellmaling på vått papir.

Onsdag har vi fast aktivitet, enten modelering, tegning, sying eller snekring.

Torsdag er utedag i barnehagen med bålbrenning. Det blir laget suppe eller pannekaker ute til hele barnehagen.

Fredager fast bakedag. Vi baker brød, boller, rundstykker eller kake hvis noen har bursdag.