Kompetansesenter

7 kompetanseområder

Barnehagen og hjemmet er læringsarena for barnet, grunnlaget for kompetanse legges i de første årene.

Steinerbarnehagen et kompetansesenter:

Steinerbarnehagen er med på å legge forholdene til rette for barnets utvikling de første 7 årene. Barna trenger en barndom som er fylt av oppdagelse, undring og læring gjennom sine omgivelser og i møte med andre mennesker.
Barna i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. De har behov for oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger, som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.

Innenfor steinerpedagogikken for de første syv leveår, gjelder spesielt syv kompetanseområder som lære og -utviklingsmål:

1.Kropps – og bevegelseskompetanse
Det oppdages i stigende grad holdningsskader, overvekt og likevekts-forstyrrelser allerede blant førsteklassingene på våre skoler. Mange barn lider under mangel på bevegelse, deres fin og – grovmotorikk er utilstrekkelig utviklet. Dette varsler ikke bare et problem for sykehusene, men også for hele samfunnet: Menneskets sjelelige og åndelige velbefinnende korresponderer med dets fysiske bevegelighet. Den som ikke kan holde balansen fysisk sett, får lettere problemer med sin sjelelige balanse. Evnen til bevegelse øver også en avgjørende innflytelse på språklæringen. Å begripe noe, å kunne gå det i møte og gripe det, skjerper iakttakelsen, utvider barnets opplevelsesbakgrunn og aktiverer språkutviklingsprosessen. Slik forbereder barna seg på en alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de lærer å bevege seg aktivt og allsidig.

Derfor passer vi på at barna beveger seg allsidig gjennom: regelmessige turer i skog og mark, lek og arbeid ute samt ringleker, fingerleker, håndarbeid og håndverk.

Metodiske henvisninger: Kroppsiakttakelse og kroppsfølelse, grov og – finmotorikk utvikles: gjennom å løpe, gjennom klatring og bruk av slengtau/-hoppetau, hinderløpe, i «ringen» (vår samlingsstund), gjennom arbeid i hagen og på kjøkkenet, gjennom å spille på enkle musikkinstrumenter, under arbeid ved høvelbenken, gjennom snekring av enkle gjenstander som fuglehus, brødkniv mm.

2.Sanse og – iakttakelseskompetanse

Den virtuelle verden som utbrer seg mer og mer, narrer oss til å tro på kvaliteter som ikke finnes slik i realiteten. For ikke å la seg lure av disse falske bildene må vi mer enn noen gang kunne stole på våre sanser. Vi trenger en større iakttakelseskompetanse enn før. Våre barn trenger en våken bevissthet for det som skjer rundt dem og med dem. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttakelsesevne. Derfor trenger barna i denne første tiden i livet pålitelige, autentiske sanseinntrykk.
Også det nødvendige kravet om mediekompetanse som dukker opp senere får her sitt pedagogiske fundament. Mediekompetanse, slik som dataeksperten Joseph Weizenbaum definerer det, betyr: «….evnen til å tenke kritisk». Kritisk tenkning lærer man kun gjennom kritisk bearbeidet lesning og en forutsetning for en god språkkompetanse.

I en Steinerbarnehage skal barna først og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med alle sine sanser. Slik kan de lære å kjenne og å forstå enkle iakttakbare sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede opplever de etter hvert også elementære naturlover. Slike grunnleggende forutsetninger burde uansett være gitt før barna kan opparbeide seg forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Datamaskin eller TV som brukes allerede i barnehagealder fremmer derfor på ingen måte en senere mediekompetanse.

Metodiske henvisninger: Sansepleie av alle de 12 menneskelige sansene, for eksempel berøringssans, livssans, egenbevegelsessans, likevektssans, luktesans, smakssans, hørsel, synssans ….
Også sunne matvarer som er dyrket på naturlig måte hører med til en gjennomført sansepleie, samt ektheten i materialbruk som ikke skal gi inntrykk av å være noe annet enn det er (… det ser ut som tre, men det er plastikk!). Dessuten er det viktig med harmoniske omgivelser og godt avstemte farger og former og naturmaterialer i våre rom samt på alt lekemateriell, originale musikkinstrumenter, god kunst, ekte malerier, for å nevne noen eksempler.

3.Språkkompetanse

Det å tenke og det å tale er tett forbundet med hverandre. Kun gjennom språket kan vi uttrykke det vi tenker, bringe våre følelser til uttrykk, gi navn til alle ting i verden, og samtale med hverandre. Men dette instrumentet trenger tidlig og aktiv og nøye pleie. Barn lærer å tale i en talende omgivelse. Først og fremst kommer det an på de menneskelige relasjonene mellom den talende og den som lytter. Det språklige og den sjelelige varme i forholdet mellom barnet og den voksne danner grunnlaget for en god og differensiert måte å tale på.
Når barna begynner å snakke er det individuelle forskjeller, men alle trenger mennesker som er gode forbilder når de skal lære seg språket.

I Steinerbarnehagen har sanger, historier, vers, fingerleker, rim og regler stor plass i det daglige liv. Slik lærer barna språket lekende og blir hjemmekjent i sitt morsmål. Pedagogenes språk bør være kjærlighetsfull, klar, tydelig, og billedlig, tillempet barnets alder. Det såkalte babyspråk vil ikke forekomme, heller ikke abstrakte forklaringer.

Metodiske henvisninger: Gode språklige forbilder, et tydelig ordrikt språk, sanger, vers, fingerleker, korrekt betegnelse av gjenstander, f.eks. riktig navn på planter og dyr, daglige fortellinger eller høytlesning av meningsfylte historier, eventyr og lignende, la barna tale ferdig, ikke avbryt, ikke rett på ord eller uttale. Det er med på å danne grunnlag for leseglede og leseevne hos barnet.

4.Fantasi og – kreativitetskompetanse

Motsetningene er til stede rundt oss, hele tiden: Alt mer og mer blir lagt i faste normer, ting blir nøye planlagt på forhånd, forhold blir fastlagt, bestemt, ned i minste detail. På den annen side er den menneskelige og samfunnsmessige utvikling neppe tenkelig uten fantasi og skapende kreativitet. Men har vi i det hele tatt evne til det lenger? Hvordan erverver vi og opprettholder vi denne kompetanse? Når det med rette kreves av de voksne at de utvikler en rikdom av ideer, sjelelig og åndelig bevegelighet og fantasi på arbeidsplassen og i sitt private liv, så må disse evnene såes i barnehagealderen. Alt som er fantasifull og kunstnerisk utvider menneskets sjel og dets bevissthet.

I Steinerbarnehagen blir utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene helt konkret. Der finnes det ekstra mange leker som ikke er normerte men kun knapt ferdig utformet, som stimulerer barnas skapende krefter. All slags historier, eventyr og fortellinger animerer barna til å forvandle det hørte i en lekende kreativitet. God tid for lek, hver dag, gir barna muligheten til å bli aktive, i dyp konsentrasjon og i alltid på nytt oppflammende skaperglede.

Metodiske henvisninger: Leker og materialer som inspirerer fantasien, dvs. som er laget slik at barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov, så som fjøler, ulike trebiter, steiner, tøystykker, skinnbiter, ull mm.
Regelmessige tider for lek inne, i skogen, i hagen – ulike lekesituasjoner, f.eks. rollespill, dukkespill, ledet frileke – å leke ulike håndverk som skomaker, skredder, baker, å lære å kjenne og å få et forhold til «uryrkene» gjennom leken – høre stimulerende historier som kan omsettes til lek.

5.Sosialkompetanse

Å omgåes hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i et fellesskap utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige relasjonsforholdene. Denne læringsprosess begynner i familien og fortsetter i barnehagen. Men det er flere og flere barn som vokser opp uten søsken eller med bare en av foreldrene, noe som begrenser deres øvelsesfelt. Derfor må det mer enn noensinne skapes muligheter for sosiale erfaringer i barnehagen. I det sosiale samlivet går det alltid om å bringe den enkeltes interesser, ønsker og behov i et adekvat forhold til det aktuelle sosiale fellesskapet. Her må enkeltmennesket kunne bidra med sine evner og intensjoner (frihetsrom), for å kunne skape et fellesskap ut ifra frihet under ansvar, som på den andre siden også har plass til alle de andres interesser. Til dette trenges regler, avtaler og tillitt! Barna trenger slike fellesskap der de kan lære mest mulig om disse «livslover» og kan orientere seg etter dem.

Steinerbarnehagen er et slikt orienterende livsrom. Her lærer barna en strukturerende dags og – ukerytme å kjenne, de opplever at det finnes regler helt frem til klare oppgaver for det enkelte barn eller for gruppen (så som å dekke bordet, rydde). De kan alltid orientere seg ved det de voksne gjør og kan etterligne dem. Samtidig som de lærer å ta ansvar ved fritt å bruke sine evner og muligheter øver de seg også i praktiske gjøremål.

Metodiske henvisninger: Å hjelpe hverandre, å overta oppgaver som å vanne blomstene, vaske opp – høre meningsfylte fortellinger/historier om far – mor – barn, om brannmenn, sykehus, butikk – å lære å gi – ta imot, dele med hverandre, oppleve foreldrenes deltagelse på dugnader f.eks. ved oppussing eller reparasjon av leker, ved deltagelse på fester – øve konfliktløsning…

6.Motivasjons og – konsentrasjonskompetanse

Mange barn, ungdommer og voksne lider i dag av konsentrasjonsvansker, nervøsitet eller hyperaktivitet. De er handikappet i sin skaperglede og i evnen å kunne forbinde seg med en viss oppgave over tid. Faktorer som forårsaker dette har blitt undersøkt over lengre tid både av pedagoger og vitenskapsmenn (patogenese). Samtidig er det viktig å kjenne og å styrke de helsebringende, stabiliserende betingelsene (salutogenese).

Steinerpedagogikken ser sin oppgave i å forbinde begge disse konseptene. For eksempel ved å begrense, prøve å holde borte fra inntrykk som har vist seg å være skadelige for det lille barns utvikling(f. eks. TV og data i tidlig alder), men heller rette tyngdepunktet på de helsebringende faktorene. Allerede i tidlig barnealder legges det vekt på lære og – aktivitetsbehovet til barna og prøver å stimulere det via forbilde og etterligning. Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra dagsrytmen til årsløpet med mange høydepunkter og årstidsfester, hjelper barna å utvikle konsentrasjonsevnen. Interessante og stimulerende aktiviteter virker motiverende på barna.

Metodiske henvisninger: Barna former fritt sin egen lek, lekene animerer til egenaktivitet og kan brukes til mye forskjellig, å lære en arbeidsgang å kjenne fra begynnelsen til slutten og prøve å gjennomføre den selv (vaske, bake, hagearbeid…) – å skape stimulans gjennom pedagogens interesse – opplevelse av de voksnes meningsfylte arbeid, istedenfor meningsløse, usunne aktiviteter.

7.Etisk – moralsk verdikompetanse

Både barn og voksne trenger sjelelig-åndelig orientering for å kunne utforme sine liv, verdibegrep og oppgaver som de kan forbinde seg med. Barn trenger regler, ritualer, klarhet og sannferdighet. De vil oppleve voksne som engasjerer seg, som kan gi dem moralsk orientering uten å moralisere. Mange barn opplever i sine omgivelser kun vurderingene fra moro – og fritidssamfunnet som er uten bindende forpliktelser.

Steinerpedagogikken opptar den moralske og etiske oppdragelse helt bevisst i sitt konsept. Den tar på alvor at barna trenger et koordinatsystem for det gode, det vakre og det sanne, samt respekt for andre mennesker, andre kulturer og hele skapelsen. Barna skal også lære at det alltid er personlig engasjement forbundet med dette.

Metodiske henvisninger: Fortellinger som gir orientering, å forberede og feire fester, en kjærlig omgang med naturen, å unngå all «kvasi -.pedagogikk», praktisere nestekjærlighet, takknemmelighet (for eks. bordvers), og hjelpsomhet. – opplevelsen av foreldrenes engasjement i foreningsvirksomhet/politikk osv og i barnehagen – å respektere multikulturelle spesialiteter – å akte andre folks skikk og bruk, å synge deres sanger og høre deres historier/eventyr.