På slutten av 50-tallet fantes det 3 Steinerskoler i Norge,dag har vi 33 skoler,  ca 50 barnehager, en høyskole RSH med lærer/førskolelærer og eurytmi utdannelse. Internasjonalt finnes det over 850 skoler og 1000 barnehager i over 40 land rundt om i verden. Alle er forskjellige ut fra  kultur og samfunn, men har  samme pedagogiske grunnsyn.

Rudolf Steiner var en østerisk filosof og vitenskapsmann født i 1861-1925

Han har skrevet utallige bøker. Rundt 40 grunnbøker og holdt en rekke (6000) fordrag verden over. Hans beskrivelse av menneskesynet og hans måte å se på barnet på og dets utvikling har hatt en stor betydning for pedagogikken som drives på ulike måter rundt om i steinerskoler og barnehager i verden.
I tillegg han har gitt impulser til flere områder som berører samfunnet vårt. Bla til arkitekttur, jordbruk ( biodynamisk) medisin(antroposofisk) til kunst, og til eurythmi.
Ved siden av å holde alle sine foredrag og skriving av alle bøkene sine ,så var Steiner en praktiker og var selv med å utføre de ideenen han satte i gang. Folk kom til han og spurte om han kunne bidra med råd og veileding.
Emil Molt, eier av en sigarettfabrikk (Waldorf Astoria) i Stuttgart spurte om han kunne starte en skole for barna til fabrikkarbeiderne og dermed ble den første Steinerskolen opprettet.
Antroposofien ( visdom om menneske) er pilarene for steiner pedagogikken som tok sin form gjennom skolen som ble grunnlagt i 1919.
Det er de pilarene vi bruker i dag selv om samfunnet rundt oss har forandret seg enormt gjennom de årene skolen har bestått. Grunnsynet er det samme selv om man endrer praksis.

Sitat fra Steiner:

Hva det kommer an på i vår tid er at skolen helt og holdent er forankret i et fritt åndsliv. Hva barnet skal lære og hvordan det skal bli oppdratt, må kun bestemmes ut fra en erkjennelse av hvordan mennesket utvikler seg og hva det bærer i seg av individuelle anlegg. En sann antropologi må være grunnlaget for all oppdragelse og undervisning. Det skal ikke spørres om hva menneske må vite for å passe inn i et bestående samfunn, men om hva som finnes i menneske av anlegg og om hva som kan utvikles idet. Da blir det mulig å tilføre samfunnet stadig nye krefter fra den oppvoksende slekt.