2011Referat fra besøk i Kenya september

Besøk i Kenya og en ”story” fra Susan Perrow
Høstferien ble spesiell i år.  Dieter (min mann) og jeg ble invitert til Kenya til Susan Perrow (steinerpedagog og forfatter av bla boken ”Healing stories for challenging behaviour” ) og John Adam  i Nairobi.
Vi fikk noen innholdsrike dager sammen. Blant annet besøkte vi Rudolf Steiner School, Mbagathi i Nairobi, hvor de har ca 300 elever og 94 foreldreløse barn som bor på internat. Det ble en fantastisk opplevelse å være der på ettermiddagen og kvelden  og få med seg stemningen på internatet. Så lenge det var lyst var alle ute og det ble lekt, spilt fotball, eller noen bare satt og pratet sammen. Da mørket kom på kvelden samlet jentene seg i sitt hus og guttene i sitt. Noen gjorde lekser, andre spilte et spill, og noen lekte. Alt foregikk rolig, bare en summing av småprat og litt reaksjon hver gang lyset gikk……….
Neste dag fikk jeg være med i en småbarngruppe, og det var noe av det fineste jeg opplevde. Det gjorde et dypt inntrykk å se hvordan hvert enkelt barn ble møtt med interesse og kjærlighet. Barna var aktive og utstrålte glede                

Vi bodde ca 50 m fra nasjonalparken, noe som gav oss mange flott opplevelser av dyrene på nært hold. I tillegg ble det mange gode samtaler under Afrikas sol og ikke mist solnedgang. Vi snakket naturlig nok mest om barn og kom inn på hendelsen i Norge i sommer som rystet en hel verden. En av kveldene spurte Susan; what about a story for the children in Norway? Som sagt så gjort, Susan begynte på en historie og resultatet ble fortellingen; ” Rosen og tornen”. Jeg har oversatt den til norsk, men sender gjerne den engelske utgaven til de av dere som er interessert i det. Ellers kan jeg fortelle at den vil komme i en ny bok om storytelling som Susan snart skal gi ut.

 

Rosen og tornen.

 A Story for the Children of Norway, written with help from Eldbjørg Gjessing and Dieter Paulsen, Arendal, Norway

Susan Perrow © 2011 – www.healingthroughstories.com

 

En fortelling til alle barn i Norge

Det var en gang en prins og en prinsesse som bodde i et slott omringet av en vakker have. Denne haven var full av de vakreste blomster, men den aller vakreste var rosebusken. Denne rosebusken var ikke som alle andre rosebusker, nei, den hadde en perfekt rød rose som aldri ble gammel eller visnet bort. Busken hadde en stilk som var grønn og glatt med grener som strakte seg utover uten en eneste torn.

Folk kom fra fjern og nær for å beundre denne vakre rosen – en rose uten torner som aldri så ut til å dø! Det hadde ingen sett før.

Hver dag gikk prinsessen og prinsen på vandring i haven, både for å se til rosen, men også for å takke for dette underet og for skjønnheten som rosen utstrålte.

Likevel fantes det noe dypt nede i rosebusken som var gjemt inne i stilken. Der var det en skarp torn som var bristeferdig etter å finne seg en vei ut. Den hadde levd inne i stilken på rosebusken over lang tid, og langsomt hadde den begynt å bryte seg ut av rosebusken og var på vei opp mot toppen. På veien opp kjempet den seg oppover og stanget flere ganger mot stilkens vegger, men klarte ikke å bryte gjennom.

Etter flere dager med strevsom klatring oppover nådde tornen endelig toppen hvor en vakker rød rose satt og skinte i solen. Her var det lett for en skarp torn å komme seg gjennom. Den stakk rett gjennom hjertet til den vakre rosen og klarte å komme seg ut i dagslyset.

I det samme tornen brøt seg gjennom rosens hjerte, falt alle kronbladene av og flagret litt i vinden før de dalte ned på jorden.

Senere på dagen da prinsen og prinsessen kom på sin daglige vandring i haven ble de sjokkert over å finne rosebusken ødelagt. Den vakre rosen var død, alle kronbladene var blåst av gårde utover hele haven, og stilken og grenene var visne og brune. Det eneste som var tilbake i den lyse ettermiddagssolen var en sølv torn som pekte høyt opp til skyene.

Prinsen og prinsessen kalte på slottets gartner for å be han om å grave opp den døde rosebusken. Selv gikk de tilbake til slottet og sørget over tapet av den spesielle vakre rosen deres.

Den natten la det seg en tykk og tung tåke over hele landet.

Men til alles forundring, var tåken forsvunnet neste dag og morgensolen var lysere og klarere enn noen gang.

Da prinsen og prinsessen så ut av vinduet på slottet ble de møtt med et høyst underlig syn. Overalt der hvor kronbladene hadde falt ned på jorden hadde nye rosebusker slått rot. Alle buskene hadde vokst seg store og sterke og grenene var fulle av roseknopper.

Idet solen steg opp i horisonten, åpnet alle rosene seg og strakk seg mot himmelen og lyset. Hele haven ble fylt av de vakreste roser med forskjellige dufter og farger, gule, oransje, blå, lilla, rosa, røde og hvite.

Prinsen og prinsessen gikk ut i haven med glede og håp i sine hjerter og folk kom fra fjern og nær for å takke for underet og skjønnheten til rosene.

 

 

Fritt oversatt av Eldbjørg Gjessing Paulsen
Kenya september 2011

 

 

Legg igjen en kommentar