Cape Town -09 NO

Referat fra arbeidet i Sør-Afrika september/oktober 2009

Igjen var tiden inne for mitt årlige ”oppdrag” i Sør-Afrika.

27. august ankom jeg Sør-Afrika. Vinteren var over i Cape Town og alle ventet på våren, men den så ut til å drøye. Det var surt og kaldt og ulltrøye brukte jeg hele tiden mens jeg var der!! og fortsatte da jeg kom hjem til høstværet i Norge!

Men du får fort varmen i deg i møte med alle de kjente og kjære som holder arbeidet i gang år etter år. Alle er på plass og nye utfordringer står for døren. Det er stadig vekk de aller minste som gir oss mest bekymring og det trengs flere tiltak for å bedre deres situasjon, et arbeid som nå er i gang.
I løpet av de fire ukene jeg var i Cape Town har jeg hatt flere oppgaver, blant annet undervisning av deltidsstudenter og veiledning rundt om i barnehagene, begge deler er utrolig spennende!

Undervisning
Den første uken gikk med til undervisning av studenter i 2. klasse deltid. De skulle ha om fortellerkunst og hvordan legge grunnlag for skrive og leseferdigheter i barnehagen. Bøker er mangelvare blant barn i Townshipene, derfor er det viktig at de finnes i barnehagene. Vi snakket om hvilke bøker, og hvordan vi skulle bruke dem sammen med barna. Det ble en interessant og lærerik økt sammen med 25 studenter, svarte, fargede og hvite med ulik bakgrunn og kultur.
I tilegg måtte alle lage en egen historie som passet til aldersgruppen 4-5 år. Den ble fortalt, eller lest for oss, noe som førte til alvor og latter. De fleste formidlet historien på engelsk, mens andre fortalte på xhosa. Det var ekstra spennende. Utrolig hva man får med seg av stemningen selv om en ikke forstår selve ordene. I løpet av denne perioden ble det jobbet intenst, og noen rakk også å tegne et bilde med en historie som en forløper til bevegelig billedbok.

Besøk i barnehagene
Jeg besøkte flere barnehager og konsentrerte meg om de som hadde flest barn under tre år. Det er stor forskjell i de ulike barnehagene, men dessverre er det altfor mange med dårlig kvalitet både når det gjelder miljø og kompetente voksne. At primærbehovene blir dekket er selvfølgelig viktig, men selv om det tilsynelatende blir utført, er det mangler både når det gjelder stell og ernæring. MEN, det som er godt å se flere steder, er at kontakten de voksne har med barna, særlig den eldre generasjonen, er tilstede. Likevel trengs det mer kunnskap og bevisstgjøring om hva som trengs og hvordan møte et lite barn. Og det trengs tiltak til å endre på forholdene de lever under.

De fleste stedene er det:

  • dårlig inne miljø, lite rom for bevegelse for barna
  • for lite tid og mangel på personell til omsorg og berøring
  • lite kunnskap og mulighet for sunn og næringsrik kosthold
  • elendig utstyr og plass til hygiene og stell
  • altfor få senger, eller soveplasser
  • lite med leker og lekemuligheter
  • lite lys (mørke rom) og farger

idet hele tatt det finnes lite som gir stimuli til sansene, som bevegelse, berøring, balanse ………

Likevel ser vi voksne som gjør det beste ut av situasjonen og gir dem mat og stell så godt de kan, men det er ikke nok. Med altfor mange barn og få muligheter kan vi spørre oss, hva er det disse barna kan etterligne? Hva kan de lære i forhold til sin utvikling som menneske, når det gjelder å gå, snakke og utvikle evne til tankevirksomhet?

Det er det som bekymrer! Derfor prøver vi å sette inn alle de krefter og ressurser vi kan finne til et Et nytt prosjekt Samarbeid mellom Norge/S-Afrika for å skape et bedre tilbud til 0-3 åringer rundt om i Townshipene i CapeTown.

I de to siste referatene mine fra arbeidet i Cape Town har jeg utrykt min og mange andres bekymring for de minste barna og fortalt hvordan realitetene er. Planen er at vi skal bygge opp, eventuelt forandre en av barnehagene til et sted hvor barna får de muligheter de trenger. Tanker og ideer har vært utvekslet og vi har samlet inn penger de siste to årene, blant annet overskuddet fra barnehage stevnet i Arendal går til dette prosjektet. Jeg har vært i kontakt med flere mennesker som deler vår bekymring og denne gangen knyttet jeg kontakt med Helen Stotko (leder for CCE, Center for Creative Education)

Vi har hatt jevnlige møter og sett på behovene og hva vi kan gjøre. CCE har et samarbeid med den tyske stat og Freunde der Erziungskunst som sender 27 frivillig ungdom til Cape Town. De skal være der ett år og hjelpe til og arbeide i Townshipene. Fokuset har vært rettet mot de aller minste og de frivillige ungdommene er plassert i barnehager hvor de har barn fra 0-3 år. Det har vært en stor hjelp allerede, både fordi de er en ekstra ressurs på avdelingene, men også fordi de prøver å fornye der det trengs mest. De lager leker, syr puter og tepper, gjør rent, har nærkontakt med barna osv… Vi håper dette blir et samarbeid som kan vedvare i noen år fremover.

CCE og Stjerneglimt ønsker å bygge opp en barnehage som kan være en slags modell for hvordan de minste barna burde ha det for å kunne utvikle seg best mulig på alle plan. Det betyr ett sted hvor inne og utemiljøet er så optimalt som mulig, hvor barna får sunn og næringsrik mat, nok stell og søvn, nok rom og stimuli for sanseopplevelser, og voksne som har kunnskap og erfaring.

Helen og jeg er i gang med dette prosjektet, men vi trenger flere som kan være med på å støtte dette arbeidet. Vi trenger særlig økonomisk støtte for å få dette til. Mer om prosjektet vil komme etter hvert.

I løpet av ukene jeg var der nede hadde jeg to små kurs om ”baby-care”. En lørdag og en offentlig fridag ble brukt til disse kursene. Grunnen til det var at alle arbeidet i uken og det var vanskelig å komme fra, derfor måtte alle bruke en fridag for delta

Minikurs:
Hvem er barnet(babyen)? Hvilke behov har det? Og hva kan vi gjøre med de midlene vi har til rådighet i øyeblikket?

Både ansatte ved barnehagene og de frivillige ungdommene fra Tyskland var invitert. Den ene dagen var vi 27 deltagere, 6 frivillige og 21 ansatte. Andre dagen var vi 21 deltagere, 15 frivillige og 7 ansatte.

Det ble et spennende samarbeid med livserfarne kvinner i alle aldre og ungdommer på 18/19 som alle var interessert i små barn. Tror de lærte mye på kort tid, ikke bare hva som ble formidlet gjennom kurset, men gjennom alle spørsmålene og tankene som kom frem fra deltagerne. Vi var alle enige om at på tross av mangler og elendige forhold, var spørsmålet hvordan vi som voksne forholder oss til barnet, og hvordan vi møter det som opptok oss mest. Relasjonen mellom den voksne og barnet er det viktigste.

Bildet som ble tatt i en av barnhagene sier det meste!

bilder-fra-nohlotando-2009-015-lite-bilde2

Igjen ønsker jeg å takke IASWECE og Stjerneglimt som gjør det mulig for meg å dra hvert år til S-Afrika

Eldbjørg Gjessing Paulsen oktober 2009

Legg igjen en kommentar