Referat fra det internasjonale barnehagestevnet i Wilton, New Hampshire, USA, 2-6 august 2008

Meeting the needs of the Child today
var tittelen på stevnet som hadde ca 270 deltagere fra 23 land.

Det var med stor spenning vi (Astrid, Sølvi, Sølvi Johanne og Eldbjørg fra Stjerneglimt) dro av gårde til USA. Med fly fra Kristiansand, via Oslo og Island landet vi i Boston etter ca 24 timer på reisefot. Nokså slitne ankom vi flyplassen hvor vi heldigvis hadde bestilt hotellrom som var helt topp!
Neste dag etter en god frokost hentet vi leiebilen vår og så bar det i vei! Vi fikk med oss en GPS med norsk tale og den var vår store heltinne under hele turen, i tilegg til Astrid, vår gode sjåfør gikk kjøringen som smurt. De første dagene våre fikk vi sett en bitte liten del av USA. Vi kjørte til Stamford en liten forstad nær New York, hvor vi overnattet og parkerte bilen. Dagen etter gikk turen til New York med tog. Det ble to dager med sightseeing, shopping, teater på Broadway og utrolig mange og imponerende inntrykk og såre bein før vi satte kursen tilbake mot Stamford og videre opp til Wilton hvor stevnet skulle foregå.

Stevnet:
Stevnet foregikk på Pine Hill Waldorf school og High Mowing School, de lå ca 15-20 min gange fra hverandre og vi hadde foredrag, kurser og bespisning på begge steder så det ble mange turer frem og tilbake. Det var positivt både fordi vi satt mye stille og fikk mye og god mat  og ikke minst var det tid til prat og nye menneskemøter. Dagene var lange. Vi sto opp kl 0600 for å rekke frokost, samt en kjøretur på ca 20/30 min. Etter siste økt på kvelden var vi ferdig ca kl 2200/2230.
Fra selve foredragene har vi laget korte sammendrag, men vi har forstått det slik at det vil komme fyldig referat på engelsk fra IASWECE.

Programmet:
Første kvelden åpnet med sang av steinerskoleelever, imponerende og vakkert!
Alle landene ble presentert og ønsket velkommen, syv fra Norge!
Hver morgen hadde vi felles sang, etterfulgt av et vers som ble lest på engelsk, tysk og spansk.
Michaela Glöckler, Johanne Steegmans og Renate Long-Breipohl var foredragsholderne.
Etter foredragene ble vi delt inn i samtalegrupper på 15-20 deltagere. Spørsmål, tanker og kommentarer til foredraget ble reist og alle fikk mulighet til å delta. Det var en fin måte til forståelse og fordypelse av foredraget.
Ettermiddagen var satt av til ”workshops” hvor vi fordelte oss på hver vår gruppe. I tilegg var det tilbud om ”minisessions” hvor du kunne velge om du ville delta. Der ble tema som: diskusjon om lek, presentasjon av ulike barnehager, info om organisasjonene våre, nasjonalt og internasjonalt ……………
Kveldene var avsatt til: dukketeater, folkedans og ikke minst underholdning fra alle deltagerne. Det var alt fra folkedans, sang, fremvisning av bilder og referater fra ulike land og parodi på foredragsholderne ……… det var mye og høylytt latter den kvelden. En ettermiddag var satt av til utflukter, enten til standen, turgåing, eller besøk til en historisk by; Portsmouth

SAMMENDRAG FRA FOREDRAGENE:

Lørdag 2. August,

Dr. Michaela Glöckler`s foredrag:

Dr. Michaela Glöckler åpnet med en bekymring over at barndommen i dag blir ”angrepet” fra så mange side, og det til tross for all den kunnskap vi har om hvor viktig barndommen er.
Hun mente at vi hadde de samme tankene, interessen, omsorgen og de samme målene men at mulighetene var forskjellig ut fra hvor vi er hen i verden.
Hun hadde et ønske om at vi kunne spre vår måte å arbeide med barn på. At det også kunne bli en del av det offentlige systemet.
Kunsten og arbeide med barn, er å kunne finne riktig tidspunkt for barnet, å lære det det skal lære. Først må man da kunne observere barnet.
Ut i fra Rudolf Steiner metodikk må man se på barnet med respekt, han snakker om kunstnerisk læring og at man er prosess orientert og mål orientert. Men veien til målet er også en del av målet.
Det finnes flere måter å forklare ting på og DET er den kunstneriske delen av å være lærer og pedagog. Å lære seg å bli menneske kan man kun ved å være sammen med mennesker, sa hun. Alle menneskelige trekk og menneskelige handlinger må barnet lære seg. Hvordan bør vi da være som menneske slik at barnet får etterligningsverdige forbilder? Som voksen er det da viktig med selv ut vikling. En ekte interesse og objektiv observering av det enkelte barn, vil kunne hjelpe oss i å lære å støtte opp om barnet der det er på sin individuelle måte. Og hvert barn er en utfordring for pedagogen, problemene ligger aldri hos barnet eller hos foreldrene men hos pedagogen, sa Michaela.
Hun avsluttet med å si at verden i utgangspunktet er fundamentalt god. Men at ondskap oppstår om gode ting kommer på feil sted til feil tid.

Søndag 3. august

Dr. Johanna Steegmans:” The Developing Child”
Foredragsholderen tok utgangspunkt i den felles interessen, omsorgen og kjærligheten som barnet er omgitt av fra alle rundt det.
Hun gikk så videre inn på de forskjellige sansene og knyttet dette opp mot betydningen av barnets trygghet, – som igjen skaper grunnlaget for all utvikling og senere læring.
I foredraget sitt stilte hun også en del aktuelle spørsmål:
Hva betyr det for barnet å være utsatt av for mange sanseinntrykk i den verden vi lever i, spesielt når vi vet at alt det barna får inn av inntrykk, må fordøyes?
Hva gjør det mulig at vi klarer å leve i en verden hvor vi blir eksponert av sanseinntrykk fra dag 1?
Barnet kommer i dag inn i en helt annerledes verden enn før. Hva omgir vi barnet med?

Søndag 4. August,

Dr. Johanne Steegmans:”The developing Child”
Hun startet med å fortelle om sin egen frustrasjon etter å ha tilbrakt noen timer foran tv før hun skulle gå og legge dagen før og stilte spørsmålet hvordan føler man seg etter en kveld foran tv, hva gjør man med alle inntrykkene som strømmer på? Et virkemiddel for å ”bearbeide og fordøye” inntrykkene mente hun var å lese en tekst, eller et vers før man la seg til å sove.
Hva så med barna når de får samme dose med inntrykk og ikke får mulighet til å ”bearbeide og fordøye”?
Som voksen må vi ha forståelse for barnet, kunne se når det strever med noe, eller har det vondt, vise at ”vi vet at du har det vondt”For å kunne det må vi ha nok kunnskap om barns utvikling og behov.
Jeg vet ikke nok, fører til tvil, jeg kan ikke gjøre det fører til frykt, noe som påvirker vår holdning overfor barnet.
Vi må være gode forbilder! Særlig i barnets første tre leveår må vi være ekstra bevisste på vår selvoppdragelse og hvordan vi er med på å forme omgivelsene.
Hun gikk inn på de primære refleksene, hvordan de må overvinnes og erverves på nytt gjennom etterligning av forbilder. For eksempel; den oppreiste gangen kan barnet bare oppnå ved å etterligne oppreiste mennesker, det samme gjelder ved læring av språket.
All læring er ubevisst for barnet de første årene og forgår gjennom etterligning. Spørsmålet er da: hva slags forbilder er vi som barna etterligner?

Mandag 5. August,

Renate Long Breipohl:”The devolping Adult”
Renate Long-Breipohl tok for seg betydningen av dyrekretsen sett i forhold til de kvalitetene som vi voksne trenger i vårt arbeid med barna i barnehagetiden og hvordan de forskjellige dyretegnenes kvaliteter kan hjelpe oss voksne i alle mellom-menneskelige relasjoner.
Hun sa blant annet at det essensielle for barn i førskolealderen er at de får tid og rom nok til å fordype seg i lekens verden, det er i de første 7 år at barna gjennom sin lek være i stand til å skape/gå inn i en fantasiverden som er viktig for senere utvikling. Evnen til denne form for lek forsvinner ved 7 års alderen, men vil ved 20 års alderen dukke opp igjen på en ny måte som viser seg i de unges ansvar og interesse for omverdenen. I vår travle hverdag har vi ofte et tidspress hengende over oss med alle de gjøremål og aktiviteter som vi så gjerne ønsker at barna skal ta del i og dette fører til at periodene med fri lek blir kortet inn og dermed forhindrer vi at barnet vil kunne fordype seg i lekens fantasiverden.
I foredragene ble også evnen til å vise ærbødighet, kjærlighet og oppriktighet vektlagt som viktige egenskaper for den voksne i sitt forhold til barn, både for å kunne ivareta barnet selv og de omgivelsene som barnet befinner seg i.
Hensikten for oss voksne må være å legge forholdene tilrette, både i de ytre omgivelsene og i våre indre egenskaper, slik at det individuelle hos hvert enkelt barn får mulighet til å utvikle seg på best mulig måte.

REFERAT FRA ARBEISDGRUPPEN:

” The Therapeutic Value of Nursery Rhymes in Rhythm, Speech and Movement “
Nancy Blanning ledet denne arbeidsgruppen som varte over 3 dager, hver dag fra 15.30 til 17.00.
Hver økt var lagt opp slik at det var en fin balanse for oss deltagere mellom det å være lyttende og det å være aktive og deltagende selv.
Som overskriften til arbeidsgruppen sier, fortalte hun mye om verdien av sanger, vers, rim og regler i forhold til rytme, språk og bevegelse og hvordan det virker pleiende og terapeutisk for hvert enkelt barn. Hun la stor vekt på det arbeidet vi gjør når vi har ringen med barna, og hun presiserte at ringen er en viktig pedagogisk del av vår hverdag i barnehagen.
Hun kom videre inn på hvordan nettopp ringen styrker barna i deres utvikling.
Alle barn har behov for rytme og gjentagelse, sanseinntrykk og gode forbilder, og disse sidene møter barna i ringen. Hun fremhevet også ringen i forhold til den motoriske, språklige og sosiale utviklingen hos barnet. Til slutt tok hun for seg den voksnes rolle i ringen. Hun mente at den voksnes oppgave i ringen blir først og fremst å forsøke å være etterligningsverdig i ord, bevegelse, holdninger og tanker. Vi må bringe inn sannhet og ekthet. i tillegg må den voksne ha kunnskap om alderstypiske trekk hos barnet, og vi må vite hva barnet til enhver tid trenger. Ikke minst mente hun at ringen må formes slik at den gir glede til små og store, – da styrkes livslysten og livsgleden.
Nancy selv utstrålte en stor glede og begeistring, og det var tydelig at hun hadde en stor interesse for temaet hun hadde i arbeidsgruppen. Jeg tror virkelig hun gav oss alle en fornyet inspirasjon og motivasjon til det videre arbeidet med ringen vår!

”Meeting the Other: Parents/Educators as Partners”

Louise deForest

En spennende arbeidsgruppe som gav oss mye inspirasjon og mange eksempler på hvordan møte kolleger og foreldre i et fellesskap hvor vi ikke “belærer” hverandre, men møtes gjennom en felles interesse for barnet. Vi har alle noe å gi (en gave)hverandre samtidig som vi gir hverandre utfordringer.
Louise vekslet mellom å formidle sine erfaringer og metoder og å aktivisere gruppen.
Vi fikk flere konkrete oppgaver som for eksempel; formidle hvilke ”gaver” gir du barna og foreldrene, hvilke utfordringer opplever du? hva slags sanseopplevelse får du ved å berøre ulike gjenstander, eller lytte til lyder? Hvordan oppleves det å leke med forskjellig leketøy (alt fra leker av naturmaterialer til all slags kunstmaterialer)?
En oppgave var å stille hverandre spørsmål vi helst så at foreldrene ikke stilte oss, og så skulle vi prøve å besvare dem!
Arbeidsgruppen var fylt med praktiske eksempler på hvordan møte foreldre/foresatte.
Vi har et felles mål ; barnets utvikling med sine muligheter og utfordringer.
Vi sitter inne med erfaringer både som foreldre og som pedagoger, og vi har mye å lære av hverandre.

“The Anthroposophical Day Nursery: Surrounding the child with health-giving sheaths, nurturing the life of the family.”

Bernadette Raichle driver sammen med mannen sin er familie barnehage på New Zealand. Tanken var å drive som et hjem og etter Antroposofiens grunn tanker. Hun fortalte hvordan det hele startet for 15 år siden, om motgang og medgang. I dag har de en gruppe med 20 barn fra 6mnd til 5år i et stort hus med en idyllisk fin hage.
Hun var en engasjert dame og det var tydelig at hun brant for det hun jobbet med. Hun fortalte hvordan de hadde lagt det opp med rytme, aktiviteter eller ikke aktiviteter, foreldre arbeid og mere. Hun ga meg inspirasjon til mitt eget arbeid. Barnehagen har kjøpt boken hennes og den er til utlån.

The Beauty and Wisdom of Hand Gesture Games & Movement Games.

Kundry Willwerth.
Gruppeleder, Kundry Willwerth har oversatt til engelsk 3 bøker med vers, sang og bevegelser skrevet av tyske Wilma Ellersiek og dette materialet var grunnlaget for det som ble gjennomgått i gruppen.
Hun sa blant annet at Wilma Ellersiek forfattet disse bøkene til bruk for barn under 7 år som en motvekt mot den tidlige innlæringsprosessen som var i ferd med å bre seg i barnehagene i 1960-årene. I gruppen ble det gjennomgått mange sanger og vers, alle med forskjellige finger/håndbevegelser som skulle harmonisere med teksten. Tanken bak disse bevegelsene var å fremme barnets motoriske utvikling og at man ved varsom berøring i lek og sang kan bedre relasjoner mellom både barn og voksne. Gruppens deltagere kom fra mange forskjellige land og tekstene ble gjennomgått både på tysk. engelsk og spansk, noe som viste oss alle hvor universell de små barnesangene/reglene er.

En stor takk til stevnearrangørene og til Stiftelsen Stjerneglimt som lot oss dra fra Sølvi Liltved, Astrid G. Paulsen, Sølvi Vedvik og Eldbjørg Gjessing Paulsen

Legg igjen en kommentar